Hytteliv

Hytteliv

Hytteliv

Veldig mange nordmenn har hytte, og de fleste er veldig glade i hytta si. Hva er det som gjør at vi blir så levende opptatt av hyttelivet? Det er nesten så vi påfører hverdagen mer stress, for å kunne slappe av noen timer på hytta. En hyttetur er ingen hyttetur uten litt stress på forhånd. Alt må være på plass, alt skal være perfekt når vi først kommer oss til hytta. Alle må pakke ned klær og toalettsaker. Selv om man har det meste på hytta, så må man likevel pakke litt hver gang.

Vi må ekstra turer på butikken for å handle inn mat. Når vi først er på hytta, så skal vi gjerne spise ekstra godt. Noe godteri må vi også ha for å fylle opp skålene. Så kan det hende at det blir vær for bål. Da må vi ha pølser, brød, kanskje vi skulle grille noe spennende denne gangen? Da må vi i tilfelle google litt, skrive opp en ganske avansert handleliste, slite litt med å finne alt, så må vi improvisere likevel. Plutselig får mor det for seg at det kunne ha vært godt med en sjokoladekake til kaffen. Handle inn til det også.

Bare for å være helt sikker, så kjøper vi med toalettpapir også. Bare for å oppdage når vi kommer frem at det har vi gjort flere ganger før, så det er snart ikke plass til alt toalettpapiret på hytta. Avreisedagen er som regel på en fredag, og alt slitet på jobb går litt lettere, fordi man vet at om noen få timer sitter man fredelig og nyter roen på hytta. (Eller kanskje ikke?)

Vel fremme

Vel fremme

Så er det vintertur til hytta, og når man endelig har fått pakket barna, kona, maten, toalettpapiret og klærne i bilen, er det på med solbrillene og med et smil om munnen legger man av gårde. På vei bør man helst lytte til musikk som setter hele familien i god hyttestemning. Ingen krangling, bare god stemning. Det er drømmen det, når man parkerer…

Eh, nei det gjør vi visst ikke. Veien inn til hytta har snødd ned, og alle mann og spader må i arbeid. Mor grynner seg vei inn til hytta. ”Jeg fyrer i ovnen, og setter på kaffen”, sier hun med et smil mens alle andre står og svetter og slåss med snø og spader. Dette er livet, tenker far mens han føler seg som en hulemann som sliter for familiens lykke.

Veien spas opp fram til døra, og bilen parkeres, bagger og barn og toalettpapir finner sin plass inne hytta, og endelig kan roen senke seg. Men der tok vi feil igjen, det er alltid noe som må ordnes eller fikses. Så timene går, og snart har mor middagen klar. Rødvin i glasset og varmen fra peisen fyller stua med den etterlengtede, deilige, fredfulle hyttestemingen. Endelig er vi klar for å nyte hyttelivet. Da er det obligatorisk med en snap og en facebookstory med bilde av peisen og rødvinsglassene. Vi må for all del ikke kose oss uten å dele det med våre mindre heldige venner som ikke har hytte.